Seminar om gode sykdomsforløp knyttet til bruk av alternativ behandling

Det var knyttet stor spenning til seminaret som ble avholdt den 27. Oktober som omhandlet en studie hvor Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin(NAFKAM) siden 2002 har registrert sykdomsforløp hos pasienter som har tatt komplementær behandling til grunn, enten helt eller delvis for å kurere sin sykdom. Seminaret fokuserte både på behandlere og pasienters egne historier, men ga også seg selv litt tid for å presentere resultatene studiene hittil viser.

Register for eksepsjoenlle sykdomsforløp(RESF)

Register for eksepsjoenlle sykdomsforløp(RESF) drives av NAFKAM og ble i 2002 opprettet av Norges Forskningsråd og finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet. RESF registrerer uvanlig gode, så vel som uvanlig dårlige forløp av sykddom som knyttes til bruk av alternativ behandling. I følge NAFKAM skal registeret tjene som grunnlag for forskning på uvanlig gode eller uvanlig dårlige sykdomsforløp knyttet til komplementær behandling.

For å kunne bli behandlet som en del av studien må en del kriterier oppfylles, bl.a. skal sykehistorien fylle inklusjonskriteriene, de må få tilgang på jornalinformasjon, og det må være sannsynlig for at både intern- og ekstern medisinsk diagnose skal være omforent i lik vurdering. Av sykdommer ble det registrert flest tilfeller av CFS/ME, MS, kreft og astma/allergi, og de mest brukte behandlingsformene var akupunktur, kostholdsveiledning, urter/kosttilskudd, soneterapi og healing.

Det har siden 2002 blitt registrert 412 registrerte sykdomsforløp, hvor 383 ble vurdert som uvanlig gode sykdomsforløp(pasienten opplever å bli frisk/symptomfri, eller at symptomene har blitt svakere og/eller færre). 29 ble vurdert som uvanlig dårlige sykdomsforløp(pasienten opplever at symptomene har blitt sterkere og/eller flere). Av over 400 behandlede tilfeller, sier studien at over 90 % av pasientene innen alternativ og komplementær behandling ble bedre, det er en klar uoverensstemmelse med den generelle oppfatningen i samfunnet, både blant fagfolk og folk flest.

Til nifab.no, uttaler leder for styringsgruppen i RESF, Anita Salamonsen følgende om rapporten:

– Folks historier lever der ute; på folkemunne, i tidsskrifter og media generelt. Gjennom å systematisere pasientenes erfaringer får vi et utgangspunkt for å se på disse historiene fra et nøytralt ståsted.

Suksesshistorier fra seminaret

Seminaret hadde fokus på suksesshistorier fra alternativ behandling, først ut fremstilte Andreas Bjørndal(homeopat) en historie om en kvinne med beinmargskreft. Historien om pasienten viste en behandling hvor resultatene varierte i fremgang og motgang over en flere års periode. Pasienten opplevde å bli fri for smerter etter behandling med BSG.

”Vi fokuserer på pasienten, kreften er sekundær”
– Andreas Bjørndal

Neste ut var John Petter Lindeland, naturterapeut. Pasienten var en mann i 50-årene som slet med hodepine i flere år og som hadde en sykdomshistorie som bl.a. inneholdt både blodpropp og brokk. Mannen ble symptomsfri etter behandling med soneterapi og homeopati.

”Jeg hadde aldri opsøkt naturmedisin eller alternativ behandling om ikke fastlegen min hadde foreslått at jeg skal prøve”
– Pasienten

Det mest interessante utsagnet fra Lindeland gikk på hvilken diagnose pasienten fikk fra fastlegen, kontra naturmedisineren. Fastlegen ga ingen diagnose(uspesifikk diagnose), mens soneterapifunnet påviste at det var betydelig motstand i vev som tilhører venøs/lymfesirkulasjon i hjernen. Hva gjør at en naturterapeut kan finne en diagnose, og ikke fastlegen, som de fleste av oss stoler 100 prosent skal finne riktig diagnose? Kunne fastlegen kommet til samme konklusjon om vedkommende hadde hatt nok tid til pasienten? Fastlegen skrev ut smertestillende tabletter til pasienten, uten at det ga fremgang. Det som høyst sannsynlig reddet denne pasienten var at fastlegen anbefalte å forsøke alternativ behandling, han/hun så sine begrensninger og gjorde noe mange andre fastleger ikke ønsker å gjøre, gi andre behandlere muligheten til å få pasienten frisk.

De ovennevnte historiene ble sett fra behandler sin side, i tillegg fikk vi høre en rørende historie sett fra pasientens ståsted. Nelly fra Bergen ble i 2004 diagnostisert med kreft i 4. stadie, hun hadde en større svulst i magen. Nelly fortalte om sin historie fra korridoren på Haukeland Sykehus. Hun mottok cellegiftsbehandling tre ganger, både på Haukeland og på Kvinneklinikken. Hun kombinerte dette med behandling på Magnetklinikken, hvor hun ble behandlet med vitaminer, mineraler og magnetbehandling. Fotbad med magnesium og vitaminer ble daglig kveldskost, som hun selv forklarte. Hun nevnte i tillegg at hun gjorde et bevisst valg på å fjerne negative nyheter og ha fokus på selvutvikling i behandlingsperioden. Nelly ble til slutt helt frisk.

Her skulle vi hatt god tid, men det har vi ikke.
– Legen til Nelly på Haukeland Sykehus

Hva kan tolkes ut av seminaret?

Selv om seminaret hadde fokus på de positive effektene av alternative behandlinger, viser tallenes klare tale at komplementær behandling kan ha sin effekt, gjerne i samarbeid med skolemedisinen. Debatten om hvorvidt placebo-effekten har sin rolle i dette skal ikke tas her, om den er 100 prosent gjeldende er kun et argument om at komplementær behandling fortjener sin plass i samfunnet.

Den røde tråden i suksesshistorien er samarbeidet mellom skolemedisinen og seriøs behandling fra naturterapeutene. Tidspresset norske leger går gjennom er høyst sannsynlig overveldende for de fleste, og gjør at pasienten ofte ikke får den nødvendige oppmerksomheten som trengs for å kunne gi den beste behandlingen for pasienten. Kan et bredere behandlingstilbud gjøre det enklere for skolemedisinens legestand?

Det er ingen tvil om at alternativ-bransjen trenger kvalitetssikring av egne tjenestetilbydere, men en suksessgrad på over 90 prosent kan ikke ignoreres. NAFKAM sitt fokus på pasientens ståsted gir verdifull informasjon om subjektive opplevelser av komplementær behandling, målt opp mot interne medisinske vurderinger. Resultatet gir oss et overblikk om at skolemedisinens monopol i samfunnet er foreldet, og trenger en drastisk revurdering fra myndighetenes side.