Hvor stor frihet har vi egentlig til å velge helsehjelp når vi bli syke? Fritt Helsevalg mener at tilgjengeligheten ikke er bra nok. Det vil det nye styret nå gjøre noe med.
Mange søker utenfor den offentlige helsetjenesten og skolemedisinen når man trenger hjelp. Vi har mange velkjente behandlingsmetoder, som akupunktur, soneterapi, homeopati, osteopati, aromaterapi, massasje og i tillegg en rekke gode alternative metoder innen psykoterapi. Dessuten bruker vi kosttilskudd for å være i balanse. Noen velger alternativt når noe bestemt oppstår eller når den konvensjonelle medisinen har gitt opp. Andre jevnlig, som forebyggende eller for å ivareta en god livskvalitet.
Men tilbudet er ikke like tilgjengelig for alle. Fritt Helsevalg og WHO har noe til felles: Dette vil de gjøre noe med.
-Helsetilbudet som det norske folk benytter, er langt bredere enn hva norske politikere forholder seg til, så det er på tide å følge med i timen, og forstå hva som ligger bak bruk av ukonvensjonelle helsetilbud og hva helsemyndighetene kan gjøre for å tilpasse seg dette, sier Tony Holm, leder av Fritt Helsevalg til alternativ.no
Fritt Helsevalg (FHV) er en ideell og uavhengig forbrukerorganisasjon som arbeider for å sikre forbrukere et bredt tilbud av behandlingsformer. FHV ble stiftet i november 1996, som en videreføring av Aksjon Fritt Helsemarked fra 1994. De som er tilknyttet organisasjonen, jobber på frivillig basis.
Tony Holm ble styreleder i Fritt Helsevalg juni 2016. Han ønsker å bygge organisasjonen videre og bidra til å skape et fellesskap som jobber for et bredere helsetilbud til fordel for folket. Foto: Fritthelsevalg.no |
-Vi er i dag et styre på seks personer med ganske ulik bakgrunn. Det vi har til felles er at vi har en stor interesse for helse, og alle har benyttet forskjellige former for tilbud når det kommer til egen helse, med god effekt. Vi har ulike meninger om mye, men vi er helt enige om at helsenorge trenger å bli utvidet, og at det er mange tilbydere der ute som gjør en god jobb for pasienter, uten at de får mye ære for det av helsemyndighetene, sier Holm.
Det har vært ulikt fokus gjennom årene, avhengig av hvilke ressurser som har styrt organisasjonen. FHV er kanskje mest kjent for sitt arbeid for å få en større valgfrihet innen kosttilskudd, og har gjort mye for å informere om mulighetene ved vitaminer og mineraler for å forebygge helse.
-Ernæring er et viktig område hvor informasjonen er veldig sprikende. Dette er et felt hvor kunnskapsnivået kunne vært styrket i helsenorge. Kanskje spesielt hos skolemedisinen. Kosttilskudd-debatten er heller ikke over, selv om importforbudet ble justert noe, så er grenseverdiene i Norge alt for lave, og trenger en kraftig oppjustering, mener FHV.
Nei til legemonopol
Den gang FHV ble etablert, lå fokuset på å stoppe utvidelsen av legemonopolet som ble foreslått i 1993. Det arbeidet lever i beste velgående i dag. Spørsmålet er hvem som skal ha lov til å behandle, hva man kan behandle og hvilke metoder skal være tilgjengelig for folk.
Helt siden vi for over 400 år siden fikk den første offentlige lege i 1603, og dermed et offentlig helsevesen i Norge, har det vært debatt rundt monopol og valgfrihet av behandling. Vi fikk en ny legestand og i 1794 kom den første loven som skulle forby andre enn leger å ta syke folk i kur. Erfarne behandlere og folkemedisinere, ofte med gode resultater, ble straffeforfulgt. Dette stred imot folkeviljen og i 1871 ble loven moderert, slik at det ble lettere for dem uten legelisens å utøver sin fagkunnskap.
Kvakksalverloven kom i 1936 og skulle opprinnelig forhindre omreisende som tilbød behandlinger og preparater som ble solgt uten offentlig kontroll. ”Kvakksalver” kommer fra nederlandsk kwakzalver eller tyske quacksalber og betyr «en som kludrer med salver”. ”Kvakksalver” har senere av enkelte blitt brukt nedlatende om behandlere utenom det offentlige systemet.
Den gamle Kvakksalverloven ble opphevet etter 67 år, da Lov om alternativ behandling ble vedtatt i 2003. Den innebærer blant annet at det kun er offentlig helsepersonell som kan behandle alvorlig sykdom og at andre helsearbeidere kun kan utøve sitt fag i forhold til problemer og plager.
Det hevdes imidlertid at Lov om alternativ behandling er strengere enn ”Kvakksalverloven”. Noe å tenke på for dem som ønsker ”Kvakksalverloven” tilbake.
Idag tar vi for gitt at alternativ behandling er et tilgjengelig tilbud, men det er flere som har kjempet for dette. Det var i 1993 at et nytt utkast til helsepersonellov kom, NOU 1993:33. Det foreslo blant annet at ”innen de fagområder der skolemedisinen har et behandlingstilbud med vitenskapelig dokumentert nytteeffekt, skal alternative behandlere være avskåret fra å utøve virksomhet”.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Dette skapte sterke reaksjoner og mobilisering i miljøet. Pasienter sto i fare for å miste et viktig helsetilbud og behandlere sto i fare for å miste sitt yrke og levebrød. Skulle man ta til takke med det begrensede tilbudet man får hos legen? Via kronerulling ble profesjonelle rådgivere engasjert og lobbyvirksomhet igangsatt. Heldigvis tok våkne politikere til fornuft, og forslaget ble vraket.
Senere opprettet Sosial- og Helsekomiteen på Stortinget ”Aarbakkeutvalget”, som publiserte den første offentlige utredningen om alternativ behandling, NOU1998:21. Den førte til et stort politisk gjennomslag og la grunnlaget for opprettelsen av Nasjonalt Forskningssenter innen Alternativ og Komplementær Medisin (NAFKAM) i år 2000, Sammenslutning av alternative behandlerorganisasjoner (SABORG) i 2003 og Lov om alternativ behandling, som ble vedtatt i 2003.
Dagens motstandere
I mange år var det en viss ro rundt behandlere som utøver alternative og komplementære metoder og deres brukere. Rundt halvparten av befolkningen velger alternative behandlingsmetoder – i tillegg til, eller istedenfor skolemedisin. Det brukes alternative behandlingsmetoder på sykehus og stadig flere sykepleiere og leger tar tilleggsutdanning innen alternativ behandling, fordi de erfarer gode resultater.
Men i 2011 var det Human-Etisk Forbund (HEF) som igangsatte en storstilt aksjon mot alternativ behandling. Med en påkostet kampanje, forsøker livssynsorganisasjonen å formidle at all alternativ behandling er ”lureri”, med sin kampanje ”Ingen liker å bli lurt”. Kampanjen, finansiert av offentlige midler, har fått sterk kritikk og ført til utmeldelser fra HEF men også mange tilhengere og aksjonister innen sin egen klan. Den pågår fortsatt.
I den omstridte tv-serien ”Folkeopplysningen” på NRK, kan man høre et ekko av HEF sine holdninger og retorikk når det forsøkes å latterliggjøre og diskreditere alternativ behandling.
Fokusområder
Noen mener at fritt helsevalg betyr at vi kan velge fritt mellom helsetilbud, andre mener det handler om økonomisk frihet til å kunne velge. Dette kom fram i en spørreundersøkelse som FHV nylig gjorde. Tenker folk flest at vi har et fritt helsevalg idag?
-Svarene vi fikk på vår spørreundersøkelse indikerer at det er mange som mener vi ikke har det svarer Holm.
-Folk ønsker et bedre tilgjengelig tilbud om alternativ behandling.
De to viktigste områdene FHV skal fokusere på i tiden fremover er brobygging mellom skole- og komplementærmedisinen, samt lobbyvirksomhet ovenfor beslutningstakere.
-Mye av organisasjonens virkemidler har vært opplysningsvirksomhet, selv om brobygging og lobbyvirksomhet har vært på agendaen i en del år nå, og blir det viktigste fremover. Vi ønsker at komplementærmedisinen skal ha en felles plattform for utdanning og seriøs drift, og bygge bro videre til helsemyndighetene, slik at vi kan snakke samme språk, fremfor å være splittet. Dogmer og latterliggjøring må erstattes med kunnskap og forståelse. Alle fremtidige avgjørelser som tas for norsk helsevesen må være til fordel for pasientene.
Det er allerede gjort mye for å igangsette brobygging, og FHV vil fortsette med dette i samarbeid med utøverorganisasjoner med felles mål. Det er også uenighet innad i bransjen, og det må erstattes med en felles forståelse og ønske om å stå samle mener FHV-lederen.
Som en del av lobbyvirksomheten skrev FHV nylig en rapport, som starten på ny dialog med beslutningstakere. Den ser på mulighetene for å implementere alternative behandlingsmetoder i det norske helsevesen og med det utvide helsetilbudet. Utgivelsen er blant annet basert på rapporten til Verdens Helseorganisasjon: «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023», som hevder at det er hensiktsmessig å gi plass til alternativ behandling i helsetilbudet. Det viser seg å gi fordelere både helsemessig og økonomisk.
Neste år er det igjen valg i Norge og det blir interessant å se hvordan våre politikere møter velgere som bruker alternativ behandling, i denne omgang.
-Med bla. WHO i ryggen, vil det være umulig for norske politikere å skyve denne saken forbi flere valgkamper. Står vi samlet og skaper en konstruktiv dialog med beslutningstakere er det en stor sannsynlighet for at vi får vår stemme hørt, sier Tony Holm, leder av Fritt Helsevalg.
Relaterte saker:
FHV henvender seg til politiske partier med en nyskrevet rapport(2016)
– På tide med integrering av alternativ behandling.
«WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023»
-Alternativ behandling må bli tilgjengelig for alle
Fritt Helsevalg i medvind (2008)
Fortsatt stor bruk av alternativ behandling
Valget 2013 – Se hva ditt parti mente om alternativ behandling
Valget 2009 – Se hva ditt parti mente om alternativ behandling
Human-Etisk forbund går til aksjon mot alternativ behandling
Behandling på tvers – til det beste for pasienten
Betydelig lavere dødelighet med alternativ behandling
Ønsker du å engasjere deg?
Fritt Helsevalg ønsker nye medlemmer – både aktive og passive, velkommen! – fritthelsevalg.no/bli-medlem