Funksjonellmedisin er en videreutdanning for leger og annet helsepersonell. Noen av prinsippene innen retningen er:

1. Fokus på de underliggende årsakene til en tilstand heller enn på diagnoser og symptomer.
2. Avansert kartlegging av pasienten, inklusive prøvetakning innenfor områdene genetikk, mage-tarm, næringsstoffstatus, giftstoffstatus, inflammasjon, hormoner m.m.
3. Persontilpassede tiltak som inkluderer inntak av næringsstoffer, kostholdsomlegging og livsstilsendring.
4. Systemisk forståelse av hvordan kropp og sinn fungerer som en helhet i interaksjon med miljøet, heller enn å overfokusere på de forskjellige elementene i isolasjon.

Framtidens medisin er persontilpasset
Funksjonellmedisinsk institutt (FI) er den fremste representanten for funksjonellmedisin i Norge. Funksjonellmedisinsk institutt har i en årrekke hatt tilknyttet leger, kostholdseksperter og annen relevant kompetanse som inspirerer og veileder kundene til å ta ansvar for eget liv og egen helse. Fra høsten 2021 har FI gått over til å primært være opplysningsorgan i form av artikkelpublisering m.m. I denne artikkelen intervjuer vi Anders Krokfoss, som var faglig leder for FI om hva som kjennetegner denne tilnærmingen til helseforbedring.

Funksjonellmedisin har blitt stort i USA, der tilnærmingen tilbys på en rekke ledende sykehus. I Europa er det foreløpig relativt lite utbredt. Samtidig viser Krokfoss til at både EU og helsedirektoratet har konkrete planer om å innføre et persontilpasset helsevesen innen 2030.
– Begge instanser skriver også at man i framtiden vil jobbe med ubalanser mer enn diagnoser. Alt dette er helt i tråd med funksjonellmedisin, sier Krokfoss.
– EU sin definisjon av persontilpasset medisin er svært likt hvordan amerikanerne definerer funksjonellmedisin.

Pasienten i sentrum
I framtidsvisjonene til EU og Helsedirektoratet er det ikke legen som er sentrum av pasientens helseprosess, men pasienten, som bruker ressurspersonene rundt seg som sine coacher og veiledere, fortsetter han.– Hva skiller funksjonellmedisin sterkest fra det nåværende offentlige helsevesenet?

– Helsevesenet har stort fokus på diagnoser og symptombehandling. Dette fokuset har man ikke i samme grad i funksjonellmedisin og persontilpasset medisin. Vi jobber med faktorene som vi potensielt har mulighet til å påvirke på egen hånd – miljø- og livsstilsfaktorer. Det krever vesentlig egeninnsats og det er ingen forhåndsdefinert kur som er garantert å løse helseutfordringene man møter. Det er samtidig fullt mulig å vesentlig kunne påvirke ens egen helsetilstand, viser lang erfaring.
Krokfoss påpeker for øvrig at de ikke tilbyr noe alternativ til helsevesenets tilbud.
– Vårt tilbud fungerer utmerket som et tillegg – og ikke en erstatning.

Helhetsbilde og prøvetakning
Mange kunder velger på eget initiativ å ta en rekke prøver via utenlandske laboratorier, som gir en grundig kartlegging av kroppen, forteller Krokfoss.
– Vi underviser også om tolkning av prøveresultatene. Det blir dessuten undervist om en rekke mulige tiltak, basert på publisert kunnskap og internasjonal funksjonellmedisinsk praksis.  Prøvene sier en del om vår individuelle biokjemi. Avhengig av prøveresultatene kan man ønske ulike tiltak for å optimalisere helsa. Man kan også få individuell veiledning, sier Krokfoss.

Han er dessuten forskningsskribent som jevnlig publiserer artikler på funksjonellmedisinsk institutt sin nettside og i ulike fagtidsskrifter og bøker. Artiklene presenterer den nyeste forståelsen innenfor fagfeltet. Funksjonellmedisinsk Institutt AS har fra høsten 2021 gått gjennom store endringer. De vil framover i langt større grad enn tidligere fokusere på sin rolle som formidler av publisert relevant kunnskap og forskning.

Foretar informerte valg
– Hva skal jeg spise? Hvor mye søvn trenger jeg? Hvordan skal jeg trene – hvor lenge, hvor hardt? Er gluten og melk bra for meg eller dårlig for meg? Bør jeg fokusere på tarmhelse, i så fall – hvordan? Det er et stort puslespill med hundrevis av biter. Vi kan lære folk å forstå mer av puslespillet.

Eksempelvis finnes det i dag nok kunnskap om hvordan man kan forbedre mage/tarm-helse, ifølge Krokfoss.
– Vi vet at kosthold og livsstilstiltak kan ha en gunstig virkning for mange. Så må folk selv vurdere om dette er noe de vil gjøre eller ikke. For eksempel har vi gjennom de siste årene sett at å øke inntaket av spesifikke former for fiber (prebiotika) i kombinasjon med probiotika kan gi gunstig virkning. Vi spiser mye mindre fiber nå enn vi gjorde historisk sett, noe som eksempelvis Stanford-forskere mener kan være en viktig bidragsyter til bølgen av kroniske sykdommer, sier Krokfoss.
– Prebiotika er spesifikke karbohydrater som er yndlingsmaten til de gunstige bakteriene i tarmen.

Livsstilsendring på resept?
Du hevder det er krevende å få til varige livsstilsendringer. Hvis man er syk, skulle ikke motivasjonen være veldig høy?
– Forskningen har vist at det å få til varige livsstilsendringer er vanskelig. Mange lykkes ikke med å gjennomføre i praksis. Vi har ikke noe tro på at det er mulig å skrive ut et nytt liv på resept.  Det er vanskelig for en lege eller terapeut å lage et skriftlig system med fasitsvar på alle problemstillinger pasienten møter i hverdagen. Alle mennesker er også helt ulike og helt unike. Så det kan være helt ulike tiltak som er viktig for meg kontra for naboen.

Krokfoss opplever helseforbedring som et komplisert prosjekt med mange usikkerhetsfaktorer. Derfor passer ikke tilbudet for alle mennesker.
– Mange mister motet før de i det hele tatt kommer i gang. Andre tenker «dette høres veldig bra ut» og er villig til å gjøre en vesentlig egeninnsats. De forstår at alternativet er mye dårligere.

Hjelpeløse ofre for sykdom?
Krokfoss jobbet tidligere som leder for ulike selskaper innenfor media og IT. Da han fikk diagnosen ulcerøs kolitt (en autoimmun sykdom) klarte han ikke lenger å fungere i det daglige.
– Jeg ble fullstendig handicappet og brukte store mengder medisiner.

Han hadde nettopp fått sin første sønn og nektet å akseptere situasjonen. Krokfoss begynte å forske på egenhånd rundt hva som kunne være de dypere årsakene til at han hadde blitt så syk, og hva som kunne gjøres med det.
– Jeg forstod raskt at det ikke var så enkelt som at «dette må du bare godta». Det er riktig at det er komplisert og at det ikke finnes noen quick fix. Samtidig var ikke dette en sykdom som tilfeldigvis hadde blitt kastet på meg. I tillegg til genetisk disposisjon hadde det mye å gjøre med hvordan jeg levde og min interaksjon med miljøet.

Frisk, symptomfri eller syk?
Krokfoss fikk gradvis en forståelse av hvordan livsstil og miljø påvirket kroppen hans. I løpet av noen måneder var han symptomfri og uten medisiner. Han fikk et helt annet perspektiv på helse og sykdom.
– På tross av at jeg var symptomfri var jeg likevel ikke frisk. Det var veldig lite som skulle til for at jeg ble dårlig igjen.

Han videreutdannet seg innen funksjonell medisin og andre relaterte områder og ble gradvis friskere. I dag er han friskere enn noen gang, bruker ingen medisiner og har ikke hatt tegn på autoimmun sykdom på ti år.
– Tidligere hadde jeg fått innprentet at man enten er frisk eller syk – enten har man en diagnose eller ikke. Det er mye mer sammensatt enn det, og det er mye vi kan gjøre selv.

Persontilpasset helsevesen
Krokfoss opplever at ledende forskere verden over har en økende forståelse av at vi mennesker er veldig forskjellige, og at vi derfor må ha individuelt tilpasset behandling.
– Særlig når det gjelder kroniske sykdommer er det ingen «one size fits all» – kanskje på symptomlindring, men ikke når det gjelder å forstå og reversere en negativ underliggende utvikling.

Både i EU og de beste sykehusene i USA vil man i framtiden være opptatt av å skreddersy behandling til hver enkelt, tror Krokfoss.
– Ulike gener, ulikt miljø og ulik livsstil fører blant annet til et ulikt mikrobiom (bakterier og mikrober i tarmen). Veldig mye av helsa vår og immunforsvaret ligger i tarmen. For å snu en negativ tilstand må vi forstå hvert unike individ, ikke befolkningen eller et utsnitt av befolkningen. Dette kalles persontilpasset medisin, noe funksjonell medisin er.

Funksjonellmedisinens historiske røtter

– Hva er de historiske røttene til funksjonell medisin?

– Funksjonellmedisin ble stiftet av en gruppe amerikanske leger og forskere for flere tiår siden, blant annet Jeffrey Bland. I dag er legen Mark Hyman blant de mest sentrale skikkelsene. Han var tidligere medisinsk rådgiver for Bill Clinton-administrasjonen og er en av de ledende skikkelsene for helsearbeid i USA. Hyman har eksempelvis vært med på å organisere redningsarbeidet ved mange naturkatastrofer i USA. Det er også Hyman som har ledet arbeidet med å implementere funksjonellmedisin ved amerikanske sykehus.

Hyman er mainstream, men også ganske kontroversiell. Han har gått hardt til angrep på den etablerte måten å jobbe med sykdom på, der man fokuserer på symptomer og diagnoser.
– Mark Hyman utfordrer det han kaller «diagnosereligionen». Han hevder at diagnoser bare er navn på en rekke symptomer, uten at symptomene nødvendigvis sier så mye om hva som skjer underliggende. Altså kan to personer med de samme symptomene ha helt forskjellige problemstillinger å ta tak i. I funksjonellmedisin og persontilpasset medisin er man opptatt av de underliggende mekanismene og årsakene, ikke av symptombehandling og diagnoser.

Tilbys ved amerikanske sykehus
Mark Hyman og Jeffrey Bland opprettet i 1991 en organisasjon for etterutdanning av leger og annet fagpersonell. De ville bidra til å styrke individets evne til å ivareta egen helse gjennom å spre kunnskapen om livsstils- og miljø-faktorer.
– I 2014 nådde Mark Hyman gjennom hos Cleveland Clinic – rangert som nummer to av helseinstitusjoner i USA – med avdelinger spredt ut over landet. Klinikken har uttalt: «Cleveland Clinic har alltid vært en pioner på utvikling av helsearbeid og det skal vi fortsette å være. Framtiden heter persontilpasset medisin og funksjonellmedisin, derfor må vi ha det.»

Dette var kontroversielt, men har samtidig vært godt tatt imot av mange. Cleveland Clinic har nå funksjonellmedisinske avdelinger ved mange av sine sykehus i USA, og har hatt tusenvis av mennesker fra hele verden på venteliste. Andre sykehus i USA kommer nå dit for å lære om hvordan de kan implementere funksjonell medisin i ordinære sykehus.
– John Hopkins Hospital og Mayo-klinikken er blant de andre som jobber med lignende initiativ i dag. Funksjonellmedisin er altså i ferd med å bli et mainstream helsetilbud i USA, konstaterer Krokfoss.

Helseoptimalisering er relevant for alle

– Hvem kan ha størst utbytte av funksjonellmedisin? På hvilke områder er tilnærmingen særlig effektiv?

– Funksjonellmedisin er for de som ønsker å optimalisere helsa si – noe alle mennesker potensielt kan ha nytte av. Hva slags helsetilstand man har i dag er i og for seg mindre relevant. Vi er opptatt av å ikke definere hvem det er for, rent diagnosemessig eller tilstandsmessig.

Noen tenker kanskje «for meg er det viktigere å leve her og nå, det er ikke så viktig å bli gammel eller å unngå å bli syk i framtiden.» Det har Krokfoss all respekt for.
– Andre ønsker å jobbe forebyggende, unngå å bli syke i framtiden, ønsker å forsøke å reversere allergier og andre tilstander. Noen er toppledere som jobber 14 timer i døgnet og ønsker kanskje å optimalisere helsa si for å håndtere en så stor arbeidsmengde.

Næringsmiddelterapi påvirker biokjemien
– Persontilpasset næringsmiddelterapi handler om at vi mennesker er biokjemisk helt unike og at vi med tilskudd bestående av naturlige næringsstoffer (vitaminer, mineraler med mer) kan være med på å påvirke kroppens biokjemiske prosesser. Dette kan påvirke både fysisk og psykisk helse, sier Krokfoss.

Han understreker at han her ikke snakker om vitaminmangel, slik dette normalt forstås.
Snarere at man kan bruke naturlige næringsstoffer til å påvirke spesifikke, sammensatte biokjemiske prosesser.

Miljøgifter, avgiftning og avgiftningskapasitet
Miljøgifter, tungmetaller, tilsetningsstoffer, plaststoffer, hormonhermere, flammehemmere med mer kan ha sterk negativ påvirkning på mange viktige prosesser i kroppen.
– En del av prøvene som kan være relevante for våre kunder å ta, kan antyde belastning av slike stoffer. Det er et komplekst område, fordi det er stor individuell variasjon i kroppens evne til å avgifte.

Lekk tarm og tarmhelse
Mange kunder tar prøver som kan antyde matreaksjoner og lekk tarm.
– Det har kommet mye ny kunnskap, for eksempel fra Harvard, som viser hvordan dette kan trigge immunsystemet – når ulike stoffer og mikrober i tarmen trenger gjennom tarmslimhinnen og «lekker» ut i blodbanen.

Hvordan påvirker kostholdet de milliardene av mikrober som bor i tarmen vår? Og hvordan påvirker disse igjen tarmslimhinnen og immunforsvaret vårt?
– Da kommer lekk tarm-begrepet inn, der tarmslimhinnen av ulike årsaker blir lekk slik at mat, bakterier og andre stoffer kan «lekke» gjennom og ut i blodbanen og skape trøbbel og betennelser. Dette har nå blitt en velkjent mekanisme, som faktisk først ble internasjonalt bredt publisert av den kjente norske forskeren Per Brantzæg på slutten av 1970-tallet. Vi synes det er spennende å oppdage hvor sentralt tarmen og mikrobiomet er for immunforsvaret og kroniske betennelsestilstander.

Autoimmune tilstander og WHO
Mange sliter med en eller annen form for autoimmun eller inflammatorisk tilstand.

– WHO omtaler kroniske, lav-grad betennelser som den største helsetrusselen i vår tid, og sier at dette står for veldig mye av våre helseproblemer. Slike betennelser kan være vanskelig å vise på konvensjonelle prøver, men man opplever likevel for eksempel slitenhet og slapphet.

WHO sier også at det er en myte at man ikke kan gjøre noe med disse tilstandene og at mye av dette kunne vært unngått eller reversert hvis man på en tilfredsstillende måte adresserer alle risikofaktorene, blant annet kosthold, livsstil, mikrobiomet/mage-tarm, stress og søvn.

– Vi behandler ingen av disse sykdommene, men vi underviser i hvordan vi kan påvirke risikofaktorene som WHO mener er helt avgjørende for utviklingen av sykdommene.

Persontilpasset kosthold og trening

Hva er deres tilnærming til kosthold?
Professor Tim Spector ved Kings College London leder historiens hittil største kostholdsstudie. Han sier: «det blir meningsløst å gi generelle kostholdsråd og kurer til en befolkning som er helt ulik og individuell, og der rådene ikke tar hensyn til mikrobiomet vårt». En optimal diett er altså individtilpasset og tar i betraktning hva man ønsker å oppnå.
Tilsvarende er fysisk trening et veldig individuelt område.

– Det finnes ikke én treningsform som passer for alle. Betennelser er dessuten en viktig markør med tanke på hva slags trening som kan være bra for oss. For noen kan knallhard trening være optimalt, for andre er det best å gå turer eller drive med rolig yoga, avslutter Krokfoss.

Vil du vite mer om funksjonellmedisin?

Les mer:
https://funksjonellmedisin.no/

https://www.fmed.no/om-funksjonellmedisin/

https://www.facebook.com/FunksjonellMedisin

https://www.instagram.com/funkmed/

https://behandler.no/hva-er-funksjonell-medisin/

https://my.clevelandclinic.org/departments/functional-medicine/about

https://chriskresser.com/

Flere av fagpersonene som var involvert i Funksjonellmedisinsk institutt er fortsatt tilgjengelige for undervisning og veiledning. Les mer på deres hjemmesider:
Anders Krokfoss – styrkdeg.no
Heidi Stange Noraberg – funkmedmat.no
Ina Kvam Leraand og Margrethe Sunnset – funkmedlivet.com