En behandlingsform som vektlegger hva pasienten kan gjøre selv

Legen Audun Myskja har utviklet behandlingsformen enhetsterapi, som tilbyr en helhetlig tilnærming til menneskets fysiske og psykiske helse. Noe av det aller viktigste er at klienten gis verktøy som lett kan tas i bruk for å bedre sin egen situasjon, ifølge Myskja.

Myskja (født 1953) har vært helsearbeider i 45 år og lege i 40 år. Han har utgitt 24 fagbøker innen feltet helhetlig helse og er også musiker. Siden 2005 har han utdannet terapeuter innenfor sin egen metode enhetsterapi. Han er fagveileder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Han er også fagveileder for Musikkbasert miljøbehandling, et kurs- og utdanningsløp utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

I sitt arbeid innenfor det konvensjonelle helsevesenet så han tidlig hvor viktig helsevesenet er i samfunnet. Han så samtidig hva helsevesenet ikke får til. Ifølge Myskja mangler helsevesenet tre viktige elementer:
1. vekten på en åndelig dimensjon.
2. vekten på hva mennesket kan gjøre selv.
3. vekten på det relasjonelle – menneskets forhold til andre mennesker og naturen.
Enhetsterapien søker å inkludere alle disse punktene.

Vekten på det relasjonelle uteblir både i det offentlige helsevesenet og innen naturmedisin, understreker Myskja.
– I begge leirer er det stort sett et overfokus på individets sykdom, isolert fra den større sammenhengen man er del av.

Skal symptomer drepes?

Han jobbet i mange år innenfor sykehus og syntes det var fantastisk. Parallelt utforsket han visdomstradisjoner og naturmedisinske metoder. Han opplevde dette som så potent at han etter hvert følte seg kallet til å mer aktivt dele dette med andre. Ved siden av sin legegjerning begynte han derfor å holde kursvirksomhet. I 1999 startet han Senter for livshjelp i Ski utenfor Oslo, sammen med sin ektefelle Reidun Myskja – som er naturterapeut. Der tilbød de kurs og individuell veiledning, samt den tre-årige deltidsutdanningen i enhetsterapi. Myskja ble også stadig mer aktiv som fagbokforfatter innenfor en helhetlig helse- og menneskeforståelse.

Det er en del holdninger innenfor konvensjonell medisin som han ønsker å problematisere.
– Skolemedisinen har et syn på symptomer som noe som skal drepes. Det er et religiøst syn – det gode skal seire over det onde. Man har eksempelvis painkillers og antibiotika (som betyr «mot liv»).

Myskja ønsket å fremme et annet syn på symptomer. Ifølge ham er symptomer ofte ikke utelukkende et onde, det kan også være noe man skal lære av dem. Selv var han i ungdomstida alvorlig syk med Anorexia Nervosa og var nær ved å dø.
– Symptomene som holdt på å ta livet av meg i ungdomstida, ble et råmateriale til at jeg senere ble et fullbyrdet menneske. Da jeg kom ut av vanskelighetene så jeg at symptomene ikke utelukkende var et onde. De var også kilden til det sanne meg, de tvang meg inn i en mer autentisk retning. Sykdommen var et ubevisst opprør mot noe jeg så som falskt i min egen personlighet og i samfunnet. I sin essens var det altså noe sunt i sykdommen, selv om det kom ut på en måte som nesten tok livet av meg. Ved at jeg bevisstgjorde de bakenforliggende impulsene, kunne jeg senere finne min sanne retning og mitt kall i livet.

Åndelig dimensjon og selvhjelp

– På hvilken måte søker enhetsterapien å utforske en åndelig dimensjon?
– Det skal ikke gjøres på en dogmatisk måte, men på en erfaringsbasert måte. Jeg er ikke ute etter å fremme én religion eller å danne en ny religion. Jeg ønsker å forene ånd og vitenskap til det jeg kaller åndsvitenskap – der vi utforsker det ukjente på en systematisk, vitenskapelig måte.

Myskja utdyper om punkt 2 – at enhetsterapien vektlegger hva mennesket kan gjøre selv for å forbedre sin situasjon.
– Enhetsterapi er ikke primært en behandlingsform. Essensen er snarere å lære bort verktøy til vekst og helbredelse. Når en klient har vært til en time med enhetsterapi skal vedkommende dra derfra med noen verktøy han eller hun kan ta i bruk på egenhånd.

Relasjoner og naturen

Myskja forklarer viktigheten av punkt 3 – vekten på det relasjonelle:
– Enhetsterapi utforsker det jeg kaller enhetsfeltet. Min hypotese og opplevelse er at det finnes et energetisk felt som rommer alt liv. Vi har en fundamental enhet, vi er ikke bare individer som måler krefter og konkurrer med hverandre. Framtidens medisin handler ikke utelukkende om individets helse og sykdom – men om relasjonene mellom mennesker og relasjonen mellom mennesket og naturen. Der ligger det mye ubrukt potensiale til helbred.

I 2020 avsluttet Myskja sin deltidspraksis som allmennlege og har på fulltid viet seg til enhetsterapi og mestringsmedisin. Dette gjør han særlig gjennom undervisning, individuelle konsultasjoner, foredrag og skriving av fagbøker. Dessuten er han involvert i prosjekter i regi av det offentlige innen demens og skoleverket, der han innfører elementer fra enhetsterapien.

Konsultasjonene tilbys i Ski utenfor Oslo og ved det nylig opprettede senteret Myskjatunet i Toten. Ved sistnevnte holder han og kona Reidun Myskja en rekke kurs og utdanninger, som også involverer gjestelærere. De har store kurslokaler i naturskjønne omgivelser.
– Myskjatunet var en mulighet jeg fikk til å utforske den nevnte helhetssammenhengen. Her kan vi gi mennesker en best mulig kontakt med naturelementet, himmel, jord, vann, fjell/stein og det som vokser. Slik blir naturen innlemmet i et helbredelsesarbeid. Stillhet og kontakt med naturen er sentralt for mennesker som har tapt helse og skal rehabiliteres. Jeg ønsker å gi folk dette direkte i forbindelse med kurs, sier Myskja, som understreker at Myskjatunet fortsatt er i et tidlig stadie.

Digitalt oppslagsverk for selvhjelp

Myskjas virksomhet drives under navnet Senter for livshjelp. De bygger nå opp en nettportal med digitale kurs, instruksjonsvideoer og artikler, for å gjøre arbeidet tilgjengelig for et bredt publikum.
– Vi vil tilby en totalpakke med verktøy for mennesker som søker hjelp. Jeg har samarbeidet med flere større pasientorganisasjoner – innen Parkinson, MS, hypotyreose m.m. Jeg ser at mentaliteten har forandret seg mye de siste åra. Før var fokuset å finne «den store medisinen» som skulle løse alle problemer. Nå er det mer fokus på hva hver enkelt pasient kan gjøre selv. Ambisjonen vår er å bygge opp en komplett digital tilgang slik at alle som søker det kan få en forståelse av hvilke faktorer som bidrar til helse og sykdom, hvilke faktorer som hjelper mennesker til å vokse og hva som gir oss tilgang til våre dypere ressurser og muligheter.

Røttene til dette engasjementet stammer fra hans egen sykdomsperiode i ungdommen.
– Jeg var veldig opptatt av om det var noe jeg kunne gjøre selv. Helsepersonell sa «du må bare bite tenna sammen», «dette ser dårlig ut», eller «det går over». Derfor har jeg dyp empati med den lengselen mange mennesker har etter å finne ut hva de selv kan gjøre for å bedre sin situasjon. Jeg jobber for at alle mennesker skal få tilgang til gode verktøy, tilpasset deres personlighet, ressurser og nivå.

Forankret i visdomstradisjoner

– Hva er enhetsterapiens historiske røtter?
– De historiske røttene ligger i det som inntil nylig har vært skjulte visdomstradisjoner. Mye av det oppstod for ca. 2 500 år siden. Da ser det ut som at røttene til eksempelvis qi gong, tai chi, yoga, det indiske helsesystemet ayurveda og tibetansk medisin vokste fram i noen spesifikke kulturer. Disse visdomstradisjonene er forbløffende relevante for dagens mennesker. Jeg prøver å kombinere disse med skjulte vestlige tradisjoner som blant annet presenterer dyp meditasjon, og å se alt dette i sammenheng med den nyeste nevroforskningen.
Jeg vil kombinere visdomstradisjonene med den nyeste vestlige vitenskapen og tilpasse dem de behovene for hjelp som vokser fram i den digitale tidsalderen.

Ifølge Myskja er en av de mest radikale tingene som har skjedd i hans levetid at disse tradisjonene nå har blitt allment tilgjengelige. Det var ikke tilfelle da han vokste opp.
– Man måtte bli munk eller gå inn i spesielle ordener. For meg er denne tilgjengeligheten en ufattelig gave. Jeg ønsker med enhetsterapi å åpne folks øyne slik at de kan se hva vi nå har tilgang til. Jeg ønsker samtidig ikke å prakke det på noen, og hvis folk begynner å utforske disse verktøyene ber jeg om at det behandles med respekt. Vi får en stor gave i hendene.

Våren 2021 ga Myskja ut en bok der han presenterer de tibetanske ritene. Han omtaler dem som enkle øvelser man kan gjøre daglig for å forbedre sin helse. Ukentlig mottar han takkemailer fra folk som føler at de har fått en sjanse til å gjøre noe fundamentalt med sin egen situasjon.
– De tibetanske ritene er skreddersydde til å håndtere de nye plagene som har vokst fram med digitaliseringene. De tibetanske ritene har å gjøre med menneskets urnatur, de sidene av mennesket som ikke blir borte.

Mestringsmedisin og ren enhetsterapi

Enhetsterapi har utviklet seg til to grener av samme stamme, forteller Myskja.
1. Mestringsmedisin er tilpasset det nåværende samfunnet og har åtte søyler:

• Autonom regulering
• Aktivitet og trening
• Søvn og hvile
• Ernæring
• Pust
• Psykisk balanse
• Relasjoner og kommunikasjon
• Varige verdier

– Jeg har tatt mestringsmedisinen inn i helsevesenet. Det har ikke blitt møtt med skepsis, folk sier «dette er en super sammenfatning av det vi vet at mennesket kan gjøre for å mestre livet og bygge helse.»

2. Den rene enhetsterapien tar i tillegg til det ovennevnte inn et energiparadigme som foreløpig ikke er fullt akseptert av vestlig vitenskap.
– For meg er energibegrepet den beste måten å forklare hvordan sinnet vårt fungerer på. Vi utforsker feltvitenskap og energistrømmer, samt hypotesen om at energi har form og innhold. Form er måten energier danner symboler, spiraler og så videre på. Innholdet er våre tanker, følelser, stemninger, med mer. Måten energien flyter på er det som skaper liv, mens innholdet er vår bevissthet.Myskja opplever at vi i vår tid ser en epidemi av energimangel og at kunnskapen om menneskets energisystem er essensiell for å løse dette.
– Enhetsterapiforeningen ble dannet i 2009 av en gruppe ME-lidende, som hadde fått hjelp og ønsket å hjelpe andre. Vi har en vesentlig mengde empirisk materiale.

Ressursorientert, fleksibel behandlingsform

– På hvilke måter utfyller mestringsmedisinen det offentlige helsetilbudet?
– Mestringsmedisin vil kunne gå inn og dekke en dimensjon av medisin som alle reflekterte mennesker er enig om er for svakt utviklet i dagens medisin og psykiatri – nemlig vekten på egne ressurser. Mestringsmedisin gir et svar på hvordan man kan bygge opp de ressursene. Alle søylene er bygget på enkle, trygge metoder som går godt sammen med vanlig behandling, og som kan hjelpe mennesker å mestre kronisk sykdom. Jeg kan tilpasse disse til å hjelpe eksempelvis mennesker med Parkinson og MS. Hvis de har for mye stress, kan de ta verktøy fra søyle 1 (på-av-systemet). Har de utfordringer med vanskelige følelser, kan de bruke elementer fra søyle 6 (psykisk helse). Trenger de å forbedre sitt eget pustemønster, kan de bruke enkle teknikker fra søyle 5 (pust). Mestringsmedisin fyller ut hullene i vanlig medisin.

Den rene enhetsterapien vil i større grad gå inn i det som Myskja håper vil være medisinens framtid.
– Det innebærer at vi kan bruke meditasjon og bevissthetsutvikling til å forløse våre muligheter til å utvikle oss til et nytt nivå. Et sentralt element er å kunne se utfordringene våre fra et større perspektiv der vi ser nye muligheter og løsninger, heller enn å være løst i å skulle bli kvitt problemer, sier Myskja, som understreker at enhetsterapi følger stringente metoder.
– Vi har hatt flere forskere blant studentene på enhetsterapistudiet. Enhetsterapi skal være vitenskapelig i ordets beste forstand – å skape viten. Vi skal utforske menneskets muligheter, ikke skape dogmer og lettvinthet.

Må favne motsetninger

Som del av denne utforskningen vil det helt naturlig oppstå brytninger mellom forskjellige perspektiver og erfaringer. Enhetsterapi som felt må kunne favne motsetningene, sier Myskja.
– Fagfeltet må kunne romme motsetninger og konflikt. Da er det viktig for meg å ikke ta side, nettopp fordi jeg tror på verdien av slike møter. La oss si at noen presenterer et perspektiv, og en annen kommer med en motreaksjon. Heller enn å ta side, kan vi se «hvor ligger læringen, hvor finner vi syntesen som kan favne begge ståstedene?» Vår kultur sitter fast i en tvangstrøye med en modell av at det gode skal seire over det onde. Jeg tror ikke det er en framtidsmodell.

Vi må forstå polariteter og forstå hvordan disse kan møtes og skape ny viten, understreker Myskja.
– Polarisering har blitt så farlig i vår tid, derfor navnet enhetsterapi. Vi lever i samme enhetsfelt. Hvordan kan konflikter og brytninger mellom mennesker føre til ny viten og erkjennelse? Helt på slutten av siste dag av enhetsterapistudiets kull 13, i juni 2021, ble konflikter i gruppen adressert. Vi rodde det i land og alle sto styrket etterpå. Det gir meg tro og håp for framtida. Jeg ser at nye terapiformer ofte har kollapset grunnet personkonflikter om hvem som har rett. Klarer vi å håndtere ting på en annen måte, da har vi framtida for oss.

En samfunnsorientert terapiform

Enhetsterapi som fag blir stadig mer samfunnsorientert, ifølge Myskja.
– I vår tid har vi som mediterer et samfunnsoppdrag. Jeg tror at det å meditere på universell medfølelse er et langt mer radikalt uttrykk for samfunnsengasjement enn å spy ut meninger på sosiale medier. Å uttrykke våre meninger er i vår tid ofte en kilde til splittelse og forvirring snarere enn et utgangspunkt for konstruktiv dialog. Vi trenger å utvikle en bevissthet som har en radikalt annerledes relasjon til mennesket, naturen og samfunnet. Det er mye viktigere enn eksempelvis å krangle om hvorvidt man kjører fossilbil eller elbil.

Den dypere løsningen på miljøkrisa er at vi må forholde oss til naturen på en annen måte, ifølge Myskja.
– Hovedkilden til miljøkrisa er ikke enkelthandlinger – selv om de selvsagt er viktige. Hovedkilden er holdningen vi har overfor naturen. Et eksempel er når en bedriftsleder i 2021, i stedet for å håndtere giften fra fabrikken sin på en ansvarlig måte, bare kaster den ut i Mjøsa. Eller når man flerrer opp hele overflaten til en harmonisk småby som Ski, for å bygge store leiligheter i betong, uten å ta hensyn til kulturlandskapet. Enhetsterapi skal fremme et harmonisk, økologisk grunnsyn.

Myskja er involvert i en rekke prosjekter der enhetsterapi implementeres i psykiatri og skoleverk.

– Den grunnleggende holdningen som da skal fremmes er at hvert enkelt levende vesen har verdi. Vi har et fundamentalt likeverd. Vi må fremme universell medfølelse og løsninger som gjør at alle mennesker får mulighet til å ta i bruk sine dypere ressurser.

Medfølelse og forståelse

– Hva innebærer en slik medfølelse?
– Å få en dyp forståelse av røttene til andre menneskers synspunkter og ståsted. I det globale samfunnet er vi nødt til å utvikle dette. Vår medmenneskelighet må gå dypere enn bare å være vaktbikkje hvis det foregår diskriminering. Vi må se problemet på et mye dypere nivå.

Myskja opplever at ham og andre som ønsker å utvide den etablerte virkelighetsoppfatningen blir møtt av mange av de mest velutdannede personene i Norge med et aggresjonsnivå og fordommer som har overrasket ham.
– Når de mest ressurssterke og ledende i samfunnet sprer primitive fordommer og polarisering rundt seg, kan vi ikke vente at barn og mennesker som sliter med å få endene til å møtes skal være medfølende eller ikke være destruktive mot seg selv og andre. Vi må gå dypere i møte med polarisering og fordommer, og også gå i oss selv.

Som eksempel på en slik uhensiktsmessig polarisering trekker han fram hele skillet mellom «vanlig» og «alternativt» innen medisin.
– Fra 1970-tallet og fram til i dag har jeg ikke møtt ett eneste saklig argument eller en solid vitenskapelig referanse i kritikken av det «alternative». Vi må lære opp mennesker til en grunnleggende empatisk holdning i møte med det ukjente. Det er trenbart, vi har en rekke verktøy for det. Dette må inn i skoleverket.

Forebyggende verktøy gir livskvalitet

– Du snakker stadig om verdien av å ha en regelmessig praksis over tid, der man tar i bruk verktøy for å bedre sin fysiske og psykiske helse. Dette handler altså om at individet får en vesentlig påvirkning på sin egen situasjon. Hvorfor er dette så viktig?
– Vi har fått en radikalt endret situasjon i min levetid. Gjennomsnittlig levealder for norske menn var 67 år da jeg vokste opp. Nå er det 80 år. På verdensbasis er økningen enda mer radikal. For hundre år siden var snittlevealderen i verden 33 år. Nå har selv tørkerammede afrikanske land en snittlevealder på over 50 år. Med dagens medisin er det i den vestlige verden relativt sjeldent at vi får alvorlige sykdommer som vi plutselig dør av. Sykdomsbildet er mer preget av langvarige sykdomsforløp og kroniske sykdommer som vi kan leve med i mange år, men som frarøver oss livskvalitet.

Vi får et alvorlig problem hvis det at vi lever lenger blir preget av sykdom og behandlingskrav, hevder Myskja. Her må vi på et tidlig stadie komme inn med forebyggende verktøy, ifølge ham.
– Helsevesenet kan ikke løse utfordringene ved å øke finansieringen av dyr behandling som kommer inn alt for seint, i akuttsituasjoner i endestadier av sykdom. Dette er min hovedklage på helsevesenet. Vi må komme inn mye tidligere for å sikre god livskvalitet livet ut. Det er en vinn-vinn-situasjon både for enkeltmennesket og for samfunnet.

Myskja har gjort en studie på parkinsonrammede i Nord-Trøndelag. Der så han hvor stort utslag det kunne gi å bruke helsefremmende verktøy daglig.
– Modellen som jeg anbefaler består av å ha en daglig praksis på fem minutter eller mer, og å trene mer intensivt to ganger i uka. De som gjør dette, blir mye bedre. De blir ikke kvitt Parkinson, men noen av dem blir faktisk i bedre form enn de var for ti år siden før de fikk Parkinson. Et annet eksempel er eldre mennesker som gjør de tibetanske ritene. De blir ikke unge igjen, men de slipper unna en rekke aldringsplager som deres jevnaldrende må forholde seg til.

Forlenget livet med 30 år

En mann som gikk på enhetsterapistudiet hadde to dødelige sykdommer. Legene sa at han bare hadde noen måneder igjen å leve. I flere år jobbet han to timer daglig med verktøyene som Myskja ga ham.
– Han jobbet med meditasjon, pust, tibetanske riter, trening og kosthold. Han kunne leve et produktivt og rikt liv i 30 år til før han døde høsten 2021. Han ferdigstilte et bokmanus like før han døde og trente til siste stund. Han kunne fullføre sin gjerning og har beriket mange mennesker. Han jobbet iherdig for å få til dette.

Samtidig har Myskja sett andre som over tid kan få til mye selv med noen få minutter hver dag.
– Forskjellen er større mellom ingenting og fem minutter om dagen enn mellom fem minutter og to timer per dag, hevder han.

Epidemi av overfølsomme

– Hvem kan ha størst utbytte av enhetsterapeutisk behandling?
– Enhetsterapi har oppstått parallelt med framveksten av de mange som opplever seg som overfølsomme i Norge. Jeg tror ikke det er tilfeldig. Bølgen av overfølsomhet kommer ikke til å avta. Vi har introdusert mange fremmedelementer i vårt hverdagsmiljø og blir stadig mer elektrifiserte. Ikke alle tåler det like godt. De som vokser opp i den nye generasjonen nå er langt mer sensitive enn tidligere generasjoner. Enhetsterapi har verktøy som er skreddersydd for høysensitive. Praksisene bygger opp et «ekstra hudlag» av beskyttelse. Vi har konkrete metoder som gir et sterkere energetisk og psykisk immunsystem.

Mange mennesker som er følsomme strever med å fungere godt i samfunnet, ifølge Myskja. De kan ha sterkt utviklede evner til empati, men strever med å sette sunne grenser og å ta aktivt grep om eget liv, opplever han.
– Når jeg sier at «man må utvikle empati», må man forstå det som del av en større helhet, presiserer Myskja.
– Å meditere på medfølelse kan gjøre folk mer følsomme og ubeskyttede i verden. Derfor må man samtidig gjøre dem mer robuste og beskyttede, og gi dem en spesifikk trening. Vi jobber med elementer som rytme, som alltid har vært en vei til å styrke den indre krigeren. Vi jobber med energistrømmer som øker beskyttelsen, eksempelvis nyremeridianen i akupunktur. Samt å styrke spesifikke muskler som gjør oss mer robuste og motstandsdyktige, slik som psoasmuskelen. Pusteøvelser står også sentralt.

Overload av inntrykk

Enhetsterapi tilbyr dessuten øvelser som gjør at vi mer effektivt kan slippe tak i det vi sitter fast i, ifølge Myskja.
– Hvis vi har tatt inn for mange inntrykk som vi ikke kan fordøye, spinner vi lett rundt i tanker og emosjoner. Gjennom systematisk utprøving har vi funnet øvelser som gjør at de som sliter, kan slippe taket i det som tynger dem og finne ro og trygghet. Immunsystemets oppgave er å vurdere hva vi skal ta inn og hva vi trenger å kvitte oss med. Immunsystemet i tarmen gjør det hele tiden. Vi må også gjøre det i dagliglivet, i møte med tanker, emosjoner, inntrykk og stemninger.

Frykten for å gå glipp av noe er immunologisk farlig, hevder Myskja.
– Det er viktig å avgrense hva vi skal forholde oss til. Å takke nei til noe handler ikke om at man avviser det som dårlig. Det handler snarere om å si «dette er ikke mitt bord». Det har ikke å gjøre med mangel på empati, men at vi bare kan romme en begrenset mengde informasjon, inntrykk, samvær og aktiviteter. Omfattende bruk av sosiale medier og smarttelefon er en høyrisikoadferd. Vi tar inn så mange signaler. Da må vi også ha metoder som hjelper oss å «lade ut». Vi kan bruke pustemetoder som strakstiltak når vi kjenner at vi har blitt overstimulerte.

Meditasjon overskrider smertesyklusen

– Mange mennesker sliter med kroniske smerter og plager. Hvordan kan enhetsterapi hjelpe denne gruppen spesifikt?
– De kan hjelpes særlig gjennom meditasjon. Vi har hatt kreftpasienter med store smerter, som i dypmeditasjon har overskredet hele smertesyklusen. Vi bruker også lyd – som kan utkonkurrere smertesignalene i porten til hovedhjernen. Dessuten bruker vi pusteteknikker for å «tømme smertefila» i sinnet, samt energimetoder. Vi har begynt å systematisere et repertoar av smertelindrende tiltak. Jeg har jobbet med pasienter med nevropati (nervesmerter) og vurdert hvilke metoder som funker best. Jeg håper etter hvert å gjøre kliniske studier på området. Mange lider av kroniske smerter. Medikamenter alene kan ikke løse det.

Diagnoser med begrenset behandlingstilbud

– Mange sliter med diagnoser som ME og Parkinson, der det offisielle behandlingstilbudet er begrenset. Kan du utdype hva enhetsterapi kan bidra med for disse gruppene?
– Det finnes virkningsfull Parkinsonbehandling, men det er ikke nok. Behandlingen tar bare hånd om én del av menneskers behov ved kronisk sykdom. ME-behandlingen er langt unna målet. Behandlingene man har tilgjengelig er altså ikke tilstrekkelig til å skape et godt liv for de som sliter med disse tilstandene. Man må gi folk hverdagsverktøy som hjelper dem å bygge helse, mestring, og å utvikle optimale holdninger og handlingsmønstre. Det er mulig å hjelpe mennesker til å leve et liv med mening og verdighet, selv om de er rammet av kronisk sykdom og plager.

Unngår overgeneralisering

Myskja avslutter med å understreke at vi trenger spesifikk og individualisert behandling – ikke generelle råd.
– Mennesker har ulike behov, ressurser og anlegg. Enhetsterapi forholder seg til dette. Derfor kan enhetsterapi virke komplisert med en gang, men det er ganske enkelt når man kommer i gang.

Les mer om enhetsterapi:

• Om enhetsterapi/mestringsmedisin (livshjelp.no)
• Hva er enhetsterapi? (behandler.no)
• Enhetsterapiforeningen (enhetsterapiforeningen.no)